Robert Mankoff, www.newyorker.com 86% av oss sier at en kollega er vårt største problem på jobben.
Tallene er gamle. Undersøkelsene er mange. De viser litt ulike verdier, men essensen er den samme. Problemet er stort, og problemet vokser.
I dag ser det ut til at så mye som halvparten av alt sykefravær skyldes sosiale årsaker. Forskningsprosjektet «Social factors contributing to sickness absence» (SOFAC) ledet av professor Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer, er siste undersøkelse som støtter disse antagelsene.
Noen blir syke. Andre slutter. Hva med de som ikke slutter, men slutter å jobbe..? Hva med dem?
I en av våre undersøkelser spurte vi for noen år tilbake: "Svar ja eller nei: Jeg gjør bare det som absolutt er nødvendig for å unngå å miste jobben." Hvor mange tror du svarte ja til dette?
Hele 44%!
Se for deg 100 mennesker. 86 av dem går for halv maskin (dvs 60% innsats) på grunn av konflikt med en kollega. 44 av dem gjør minst mulig. Er det rart vi ikke får gode resultater og at 70-91% av prosjekter svikter?
Norge verst i klassen?
Det hender at folk sier til meg: "Dette er internasjonal forskning, Vidar. Det kan ikke være så ille her i Norge." Kanskje ikke. Den grafiske fremstillingen under viser hvordan Norge skiller seg ut i sykefravær. Det kan tyde på at vi har en jobb å gjøre? Jeg konkluderer ikke, men det må være lov å stille to spørsmål:
(1) Hva er de egentlige årsakene til det høye sykefraværet?
...og dersom konflikt eller uoppgjorte samtaler med kolleger er noe av årsaken...
(2) er det på tide å lære folk å snakke sammen slik at vi (fysisk eller psykisk) slutter å rømme fra arbeidsplassen?
...for at dette har innvirkning på gjennomføring og resultater er ganske sannsynlig.
Tallene er gamle. Undersøkelsene er mange. De viser litt ulike verdier, men essensen er den samme. Problemet er stort, og problemet vokser.
I dag ser det ut til at så mye som halvparten av alt sykefravær skyldes sosiale årsaker. Forskningsprosjektet «Social factors contributing to sickness absence» (SOFAC) ledet av professor Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer, er siste undersøkelse som støtter disse antagelsene.
Noen blir syke. Andre slutter. Hva med de som ikke slutter, men slutter å jobbe..? Hva med dem?
I en av våre undersøkelser spurte vi for noen år tilbake: "Svar ja eller nei: Jeg gjør bare det som absolutt er nødvendig for å unngå å miste jobben." Hvor mange tror du svarte ja til dette?
Hele 44%!
Se for deg 100 mennesker. 86 av dem går for halv maskin (dvs 60% innsats) på grunn av konflikt med en kollega. 44 av dem gjør minst mulig. Er det rart vi ikke får gode resultater og at 70-91% av prosjekter svikter?
Norge verst i klassen?
Det hender at folk sier til meg: "Dette er internasjonal forskning, Vidar. Det kan ikke være så ille her i Norge." Kanskje ikke. Den grafiske fremstillingen under viser hvordan Norge skiller seg ut i sykefravær. Det kan tyde på at vi har en jobb å gjøre? Jeg konkluderer ikke, men det må være lov å stille to spørsmål:
(1) Hva er de egentlige årsakene til det høye sykefraværet?
...og dersom konflikt eller uoppgjorte samtaler med kolleger er noe av årsaken...
(2) er det på tide å lære folk å snakke sammen slik at vi (fysisk eller psykisk) slutter å rømme fra arbeidsplassen?
...for at dette har innvirkning på gjennomføring og resultater er ganske sannsynlig.
Mental Health and Work: Norway OECD 2013. (Tall fra 2010, prosentvis sykefravær blant fulltidsarbeidende i utvalgte OECD-land.)
 | E. Vidar Top, Partner | VS forsker Xcute ASLyst til å diskutere denne artikkelen? Jeg svarer seriøse kommentarer og innlegg. Vi skriver om "gjennomføring" fordi det er viktig. Til daglig bistår jeg ledergrupper med gjennomføring, jeg forsker, forfatter og holder foredrag. |
RSS Feed